torsdag 25. november 2010

Talmagi



Ok, ikkje akkurat talmagi då. Men iallefall talfascinasjon. Eg er lett å glede...
Eg reiser kollektivt i Oslo med 30-dagarsstudentkort på Flexusen min. Kvar gong eg validerer kortet så får eg beskjed om kva dato og klokkeslett reisekortet er gyldig til. Og eg har fått så fine datoar no i haust!
Den fyrste 30-dagarsbilletten min kjøpte eg i august, og den var gyldig til 8.9.10.
Don't you love it?
Den neste, som eg kjøpte i september, kunne eg nytta heilt til 10.10.10.
Fantastisk!
Så kjøpte eg ny billett etter Paris-turen, og den varte til 12.11.10.
Kan de tru det? Heilt fantastisk! Det var like kjekt å sjå kvar gong!
Diverre var eg ikkje like heldig med den siste. Eg validerte billetten ein dag for seint, og i staden for 14.12.10 held den til 15.12.10. Og det er jo ikkje morosamt ein gong.
Eg veit ikkje heilt kva datoar eg skal satsa på resten av vinteren...er det nokon som kan bli like bra? Usikker...

torsdag 18. november 2010

Paris

Sacre Coeur - utsikt over Paris.
Posted by Picasa

onsdag 17. november 2010

Rykter...

Nokon gonger opplever eg at ryktet mitt går framom meg.

I dag, til dømes. Eg var nemleg vikar i dag, for tre grupper på same trinnet.

Dei to fyrste gruppene var nokså bråkete. Som elevar flest når dei møter ein vikar. Den andre gruppa klarte fem minuttar med absolutt stille. Det var eg faktisk ganske imponert over... Men tredje gruppa var heilt knyst! Heile timen!

Etter at eg hadde gitt dei lov til å gå, kom ei jente fram til meg. "NN sa at du er kjempestreng!" "Ja, det stemmer, det er eg." "Men du har jo ikke vært streng mot oss?" "Nei, det har eg ikkje. Når de er greie mot meg, så er eg grei attende."

Årsak - konsekvens, kallast det. Og til tider er det veldig greitt at ryktene går.

onsdag 10. november 2010

Pensumlitteratur og kyrkja

Ein av mange fordelar ved å studera ved Det teologiske menighetsfakultet er innhaldet i pensumbøkene. No, medan eg sit på lesesalen og les pensum fram mot eksamen (fyrste og sjuande desember, for den som måtte vera interessert, (les: mamma)) dukkar det opp mange gode avsnitt. Idag les eg "Fortolkning til Matteusevangeliet" av Hans Kvalbein, NT-professor ved MF, og her er ein del av oppsummeringa av avsnittet om Peters vedkjenning (Matt.16:13-20):


Peters bekjennelse står som et midtpunkt og høydepunkt i Matt. Det er "åpenbaring" i egentlig forstand, for her "avdekkes" noe av hemmeligheten ved Jesu person. Det finnes mange oppfatninger av Jesus i folket. De har oppfattet at han er en person med avgjørende myndighet, at Gud har gitt ham et særskilt oppdrag. Men Jesus er mer enn Døperen, mer enn en profet. Peter avlegger bekjennelsen til ham som Messias.
Men til Messias hører et folk. Jesus bekrefter ikke bare Peters bekjennelse, men lar ham på grunnlag av den bli fundamentet under den kirke han vil bygge. Kirken er forsamlingen av Guds folk i endetiden, Messias' menighet. Den får løfte om å vinne over døden. Og den får fullmakt til å tilgi synd og slik åpne for himmelriket. Jesu verk skal føres videre gjennom hans kirke.
Det er viktig å merke seg at kirken ikke grunnlegges på folkets positive, men vage og uklare forventninger til Jesus. Kirken blir ikke til ved at mange fatter interesse for Jesus og stiller seg positive til ham. Kirken blir til når Jesus blir erkjent og vedkjent som Messias. Peter er klippen fordi han var den første til å følge Jesu kall og den første til å bekjenne ham modig og klart. Etterfølgelse og bekjennelse er kirkens kjennetegn. Kirken er Jesus forsamling, som tror på syndenes forlatelse i hans navn og som er lydige mot hans kall.

(Kvalbein, 1998, bind II, s73)

Når eg las dette tenkte eg og på Bjørn Eidsvåg sitt nylege utspel til Aftenposten, der han meiner at kyrkja burde hjelpe til med å stille spørsmål, og ikkje freista koma med svar. Men her er altså ei beskriving av kva kyrkja er, basert på Bibelen: Det er ei vedkjenning til Kristus. Dersom ein berre vil stilla spørsmål og helst ikkje finna noko svar, må ein gå ein annan stad, for i den kristne kyrkja finst eit svar: Jesus!

mandag 8. november 2010

Måltidet

Eg trudde eg var i siste nattverdsringen.


Men etter at presten hadde sagt "Fred være med dere", og eg reiste meg og snudde meg for å gå ned att til plassen min, møtte eg eit fantastisk syn.

Søndagsskulen hadde kome opp frå kjellaren. Og der stod dei, ungane, pluss nokre foreldre, og venta på at det var deira tur til å gå fram til altaret for å ta del i Herrens nattverd. Det var heilt utruleg nydeleg å sjå denne gjengen dekkja altarringen.

Takk, gode Gud, for alle dine velsigningar.

mandag 1. november 2010

God bok!




s177

Om man ser bort fra poesien, så er en religion stort sett en moralkodeks som uttrykkes gjennom legender, myter, og all slags litterære knep med sikte på å bygge opp et system av trosretninger, verdier og normer, som kan brukes til å strukturere en kultur eller et samfunn.

s275

-Å tro eller ikke tro er noe for feiginger. Enten vet man, eller så vet man ikke, punktum.
-Da får jeg tilstå at jeg ikke vet noen ting.
-Fortsett på den veien, så vil De komme på sporet av den store filosofien. Og underveis bør De lese Bibelen fra ende til annen. Det er en av de største historiene som noensinne er fortalt.

Les gjerne forløparen (som startar der denne boka sluttar...) og; Vindens skygge.